Solkrem og tålmodighet
***
(Natal 
***
TV 2s hårete reporter ruller seg på takterrassen, som en solvarm bjørn etter vinterdvalen.
- Olepedreus! Detta må du faen meg prøve!
***
En 19 år gammel jente i verdens sørligste by sender meg mail hver søndag. Med Caps Lock, utropstegn og smilefjes.
***
Tommelen i været.
- Obrigado.
***
Jeg oppsøker den norske baren, der de fastboende vi har malt med tidvis bred pensel denne uken, huserer. De er litt bryske fordi NRK skal ha vært ubehagelig pågående under 17. mai-middagen, og visstnok forsøkt å bruke skjult båndtopptaker. Stemningen løsner imidlertid da jeg tar til å synge “Sønner av Norge” og “Norges Skål” ved bardisken. TV 2 ankommer. Etter noen friske utvekslinger om journalistikken og dens vesen brytes atter isen, og vi forsvinner hin ud i de små timer med våre landsmenn.
*
Blomster, sang og infame karikaturtegninger har forøvrig vist seg å være effektive tilnærminger også i møte med lokale politifolk.
***
Sandalene sier klask, klask, bølgene sier vosj, vosj, brasilianerne sier “hello, my friend.”
***
Walk like an angel.
***
Jeg føler meg litt som Benny Hill på slutten av hver episode. Det er sikkert fordi jeg er så vakker og interessant.
***
(Salvador do Bahia
***
Flyet skal til å ta av. Passasjeren i nabosetet korser seg.
***
Reiseråd Brasil: beregn tre kvarter ekstra, uansett hva du skal foreta deg. Helst en dag.
***
Hvit! Hvit! Melk ham!
***
En mengde penger omsluttet av en vandrende sekk hvitt skinn krysser torget i Salvadors gamleby. Det er ikke til å undres over at folk gaper, skriker og flokker seg omkring.
***
- Kan jeg få vasket tøyet mitt her?
- Ja.
- Når er det ferdig?
- I overimorgen.
***
We have all the time in the world,
Time enough for life to unfold
All the precious things love has in store.
(Hal David)
***
It’s really true how nothing matters
No mad, mad world and no mad hatters
No one’s pitching cause’ there ain’t no batters
In Coconut Grove
(The Lovin’ Spoonful)
***
