Lam fra Patagonia og andre fortellinger
***
Lam fra Patagonia
Kunstferdig dandert på en hvit porselenstallerken befinner det seg tre stykker lammekjøtt (medium stekt), noen lekre små bakevarer fylt med spinat, og et lite tårn av perfekt kokt ris. Det hele er dandert med en utsøkt saus og to strå gressløk. Akkurat i det jeg skal til å ta for meg av denne retten (i min svettende elendighet der ute på gourmetrestaurantens fortau), kommer det en pike, neppe mer enn åtte år, bort til mitt bord. Dette er omkring klokken ti om natten, i en stor by. Slett ikke noe tidspunkt for unge jenter å svinse omkring på egenhånd.
- Unnskyld, min herre, har De noen penger?, sier piken.
- Nei, jenta mi (eller mer direkte oversatt sier jeg vel egentlig ‘jente’; chica), beklager.
Den insisterende skapningen blåser seg opp der hun står, knapt en meter høy (men jeg sitter i en meget lav stol).
- Vær så snill! Litt penger!
Jeg ser henne kort i øynene med et myndig og bekymret blikk (hun ser ut som en hvilken som helst solbrun norsk jente i den alderen, med en slags rosa topp og et denimskjørt), og som voksen mann (26) til åtte år gammel pike gjentar jeg:
- Nei, beklager.
Hun maser litt mer, før hun går sin vei.
Indignert setter jeg gaffelen i lammekjøttet. Jeg har bekymrede rynker i pannen, og mens jeg gumler i meg maten tenker jeg på hvordan den stakkars jenta blir utnyttet av sine foreldre eller hvem det nå er, og hvor feil det ville vært å oppmuntre til den slags ved å strø om meg med penger som var jeg en annen veldedighets-minibank. Den eneste formildende omstendighet jeg kan se er at hun muligens vil kunne gjøre seg i en tekst.
Det var antakelig blant de 1000 beste måltid jeg har satt til livs, til den nette sum av kroner 66.
***
Mennesker man blir kjent med hvis man sitter lenge nok stille på café:
- En sopransangerinne (”mest hobby, jeg har aldri sunget mye før, men forstod at jeg hadde et talent for det. Tidligere har jeg bodd i Danmark, sammen med min daværende kjæreste, og i Los Angeles noen år nå, der jeg jobbet med layout på fødselsdagskort og den slags”) som tar kontakt fordi hun lurer på om man er tysk, og trenger hjelp til å finne riktig uttale til en sang av Bach hun øver på. Jeg er ikke tysk, men kan uttale språket. Det blir samtaler av slikt.
- En kelner med stor lidenskap for Borges, fordi man sitter og leser nevnte forfatter. “Jeg leser ham igjen og igjen og oppdager alltid noe nytt.”
- Aldrende tangoentusiaster.
***
Jeg bor i gaten Jorge Louis Borges, i femte etasje, i en leilighet med internett, men uten utsikt. Bråket fra airconditionanlegget var sjenerende i begynnelsen, men jeg har vendt meg til det. Foran heisdøren er det et gitter man skyver til side. Som på film.
***
Det er en meget anstrengende by å leve i. For hver tredje meter er det en slående vakker brunette. Jeg er bekymret for nakken min.
***
Kid Cartonero
Det er meget sent, og jeg spaserer hjemover fra restaurant Olsen (de har valgt å bokstavere det Ølsen, i og med at Ø’er ser kule og eksotiske ut for utlendinger). Parallellt med meg, på den andre siden av gaten, går en gutt i tiårsalderen. I kroppsbygning minner han meg om broren min på den alderen. Gutten er en såkalt cartonero, en av dem som driver gatelangs nattestid og samler søppel til resirkulering.
Min nye venninne sopransangerinnen forteller at da hun dro fra byen for ti år siden fantes ikke los cartoneros. De er et produkt av krakket i ‘01. Mange av dem var tidligere middelklassefolk. Lærere, sykepleiere, håndtverkere.
Gutten sleper etter seg en tralle, og på trallen er det en oppakning med papp og kartonger pakket tett i strie. Ballen med resirkulerbart, og ikke minst salgbart, materiale ruver høyere enn gutten selv.
Vi går parallellt slik et par-tre kvartaler. Gutten har på seg en blå sportsshorts og trøye. Bena går som trommestikker. Han krysser gaten på rødt, haster over med sin store oppakning, og forsvinner opp en annen gate.
Klokken er rundt midnatt.
***
Flagellantisme parret med skråsikker patriotisme ser ut til å være en slags nasjonal hobby. Ikke helt ulikt et annet land jeg kjenner til.
***
- Skal si det er varmt!, Sier taxisjåføren.
- Ja, sier jeg, og lener meg godt tilbake i setet;
- Jeg digger det.
***
(Buenos Aires, 26. februar 2007)
