Kropp og spenn

På fortauet er det alltid noen som kjenner at de bare er nødt til å danse litt.

***

Månen henger stor og rund og gul og full over et mørklagt Atlanterhav. Jeg ser de har fremmede kontinenter der også.

***

En ung gutt springer etter meg.

- Um reais, my friend, por favor.
- No. Disculpa.

Han legger venstrehånda på brystet mitt, presser en skarp tommelfingernegl mellom to av ribbeina. Jeg ser hardt, spørrende på ham. Han smiler, og løper sin vei.

***

- Unnskyld at jeg forstyrrer deg, men du ser ut som en grei fyr. Vennene mine skal gå, og jeg vil bli litt til, men trenger noen som kan følge meg hjem til hotellet. Det er farlig her.

Selv er hun fra Caracas.

***

- Wow. Your hair is so black.

***

Når du holder noen og ikke vil slippe.

***

På stranda i Natal:
- Så, hvor har du tenkt deg videre?
- Salvador de Bahia.
- Oj. Der er det veldig fint. Veldig, veldig fint.
- Mulatas.

***

Jeg sender noen bilder jeg tok i mars og en faktura pålydende to brasilianske månedslønner til Aftenposten. Det er en fin dag for å sitte på stranda og glo på den antakelig litt for unge mulattjenta med de fantastiske puppene.

***

Han plukker en kokosnøtt ut av fryseren, og klasker til den seks ganger med en machete. To av huggene skjærer bunnen flat, så den kan stå av seg selv på et bord. De fire neste lager et hull til sugerøret på toppen. Det spruter kald kokosmelk.

***

Akk, min stakkars kropp. En refleksbrikke i tropenatten. Du ser litt ut som noe spadd opp av jorda og lagt på en brasiliansk strand for å råtne. Svart og muskuløs er du ikke. Ei heller er du utrustet med århundrets bryster. Og Ronaldhino t-skjorta fungerer mest av alt som en tragikomisk prikk over i’en.

Jaja. De har kroppene, jeg har penga.

***

(Og jeg gråter en skvett i fylla: http://www.youtube.com/watch?v=AO9dbmJ_2zU)

***