Blitz, biler og blod
Havet er turkis, mørkeblått mot horisonten. Der bølgene brytes skummer det hvitt. Skyene er store, rullende, indigo med klatter av gult lys. En klynge av hus bygget oppå hverandre klorer seg fast ytterst ved strandlinjen. Palmetrær. Vind.
***
En lubben jente med skandinavisk ansikt ser forkommen ut ved kjøleskapet. Hun er fra Massachusetts, temmelig full og nitten år. Vi snakker sammen. Hun begynner å ta på ansiktet mitt, og kysse meg. Hun er med i et frivillighetsprogram for foreldreløse barn med aids (“Jeg elsker mine små foreldreløse. De er så søte.”) og har portforbud etter klokken to. Jeg foreslår at hun kan bli med meg hjem, og prøve å se om hun rekker tilbake før portforbudet. Hun synes det virker som en god idé, vennene hennes er av en annen oppfatning (“You don’t really want him”). Jeg er vel igrunn enig med dem.
På vei hjem ber jeg taxisjåføren stanse så jeg kan kjøpe vann og et par øl til. En pike med et svært lite skandinavisk ansikt vil gjerne bli med meg.
- Det er gratis. Jeg er ikke en prostituta.
Jeg rister på hodet, setter meg ensom inn i drosjen, drar hjem, og spyr.
***
Jeg er i utgangspunktet en temmelig lakonisk fyr, men den oppsiktsvekkende tregheten og det kontinuerlige bøfferiet her til lands bringer frem en germansk hissigpropp i meg. Han har besynderlige meninger, som at en avtale er en avtale, en pris er en pris og at man skal være åpen om sine intensjoner. Germaneren ser hardt på folk, stiller krav, klasker neven i bordet og bruker kjeft. Sørgelige greier.
***
Min barndomsvenninne har lagt meg til som venn på Facebook. Vi har ikke møtt hverandre på minst et tiår.
***
En herre reiser seg i det han ser meg.
– Amigo, har du noen penger å avse?
På hans høyre arm er den en hevelse av samme størrelse og fasong som en bocchiakule. Det kan være en svulst, men antakelig er det et brudd som har grodd skjevt. Hevelsen er trukket i sort, feilfri hud. Jeg senker blikket. Vifter litt med venstre hånd.
– No. Disculpa.
***
På en trafikkøy, mellom et på- og avkjøringsfelt ved en motorvei, står en ung hvit mann med digitalt speilreflekskamera. Bak ham er det et digert, hellig tre som i sin tid ble plantet av slaver. Foran ham står en farget prest med en høne i den ene hånden og en kniv i den andre. Biler kjører forbi. Noen tuter. Noen stopper opp. Men de fleste bare ruller videre. Softboxen den hvite har montert på blitzen lyser stadig opp. Asfalten er glissen av regn, og av blodet presten drypper fra hønas hals etter å ha skåret strupen på den. Presten messer en tynn,lys sang. Det står skåler på bakken. Skåler med mat til Exu. Presten legger den første høna i en tom, okerfarget skål. Slakter en høne til og pælmer den over veien. Danderer den første høna med sigaretter. Strør mel og salt i sirkler på asfalten. Heller rom i sirkler og i skålen. Messer en tynn melodi. Styrker forbannelsen.
***
Et par dager etter sitter den unge hvite mannen alene på hotellrommet sitt. Søker opp Kings of Convenience-låter på YouTube. Klemmer headsettet inntil ørene.
***
