Animal Alpha/Sending out an SMS
De fleste mennesker i verden later til å være ganske sympatiske. Det
bryter med bildet jeg og mine kolleger iherdig forsøker å tegne, men
er vel noe jeg dessverre bare må se i øynene.
***
Sending out an SMS
Oslo: “Folkens, savner dere i dag. Vårsol over Oslo, trenger øl med
gode venner. Love! – sendt til to utland.”
El Calafate: “Peace, Love og Agabadan. Skulle gjerne hengt meg på den
øllen. Vi får nøye oss med telekonferanse. Strålende vakker høstdag i
El Calafate. Nå skal jeg finne ut av bussen til Chile. (sendt til 2
stk gokk)”
Bisjkek: “Nei og nei! Her skulle vi vært sammen alle tre. Faderullan.
Mateis, vi låv ju!”
***
Jeg sitter på fin restaurant og ser ut på en nydelig høstdag i El
Calafate, røyker en stutt Cohiba av samme slag som Daniel og Jo-Erik
ga meg til 19-årsdagen min i Havana ‘99, drikker Quilmes, eter
bruschetta, chatter med Knut og Lars i Norge og Ivar i Kirgisistan
(der en ny, liten revolusjon er på trappene), og skal ta buss til
Chile i morgen. Noen dager er verden helt ålreit.
***
Apropos israelere. Ved hovedgaten i denne gørr kjedelige byene står et av
skiltene man finner i tilsvarende gørr kjedelige turistbyer over hele
verden. Påskrevet kilometeravstand til alle mulige fjerntliggende, mer
kjente, byer. Over ordene “Tel Aviv” har noen satt tre kryss, og
skrevet “Kill ‘em all” med sprittusj.
En trivelig porteño jeg treffer på bussen til isbreen forteller at man
har et ordtak i Argentina, som går sånn: “alle argentinske menn har en
liten nazistisk dverg i magen.”
Det er en slags vits.
***
Tre prinsipper for Den kvinnelige analyse
1) Det står alltid mer mellom linjene enn på dem, og dette noe
forteller mer om taleren enn ordene.
2) Du erindrer enhver samtale krystallklart.
3) Disse samtalene kan kryssjekkes med nutidige utsagn for å utliste
enda mer av det som stod mellom linjene i begge.
***
Gå og lek i trafikken/Animal Alpha
Løsbikkjene går i flokk, jakter biler midt i trafikken. Jeg vet ikke
om jeg synes de er kørka eller jævlig kule.
*
Han damper sigar i restauranten, ved bord med sine venner. Øl mellom
dem. Det sorte håret hans er gredd glatt bakover. Snakker høyest av
dem alle. Selv om det er unødvendig, for når han taler lytter man. De
går, og han vagger ut på gaten. En stor mann. Ikke tykk. Høy, kraftig.
Sort hår gredd glatt bakover. Dampende sigar. Et selvtilfreds flir.
Solen i sitt eget liv.
*
På fortauet passerer jeg en av de mange hundene. Et kort sekund møtes
våre blikk. Et pattedyr stilt overfor et annet. En hann stilt overfor
en annen. Og på dette korte sekundet vinner jeg en tilhenger. Et nytt
medlem av min flokk. Han følger etter meg et par kvartal. Før jeg
føyser ham bort. Kanskje jeg også kunne blitt en leder-hann.
Men jeg vet ikke om jeg tør leke i trafikken.
***
Pissregn. Likevel går vi på isbreen, og diskuterer dualismens problem
i lys av Bush og keiser Konstantin. Masseturismens mysterier.
